Hvorfor heter det egentlig Ydmyk?

Da Sofie og jeg flyttet til Norge i 2020, kunne vi ikke norsk.

Så vi måtte begynne fra bunnen av.

Etter hvert begynte jeg å legge merke til et ord som stadig dukket opp:

Ydmyk.

To Y-er. Litt merkelig å se på. Og en ganske spesiell lyd.

Jeg hadde egentlig ingen anelse om hva det betydde.

Til slutt måtte jeg slå det opp.

Omtrent samtidig leste jeg Ego is the Enemy av Ryan Holiday.

Og da jeg forsto betydningen av «ydmyk», koblet jeg ganske raskt de to.

For meg ble ydmyk på mange måter det motsatte av ego.

Ikke nødvendigvis å gjøre seg selv mindre.

Mer å være åpen for at man ikke vet alt. At man kan lære. At ting ikke alltid trenger å handle om å være størst, raskest eller best.

Jeg likte tanken.

Å prøve å være litt mer ydmyk virket egentlig som en ganske god måte å møte livet på.

Det er fortsatt lettere sagt enn gjort. 😄

Ikke så lenge etterpå trengte jeg et navn til det som skulle bli det lille bakeriet mitt.

Jeg visste allerede litt om hva jeg ønsket at det skulle være.

Tid.

Kvalitet.

Gode råvarer.

Og respekt for prosessen.

Brød er ganske fint sånn.

Du kan prøve å skynde deg, men noen ting tar den tiden de tar.

Og jeg hadde begynt å få lyst til å gjøre ting litt annerledes enn mye av maten jeg selv møtte rundt meg – hvor fart, pris og effektivitet ofte virker viktigere enn tid og kvalitet.

Da kom jeg tilbake til det ordet jeg hadde lært noen år tidligere.

Ydmyk.

Det passet overraskende godt.

Først til brødet.

Etter hvert kanskje til litt mer enn det.

Resten holder jeg igjen til neste gang.