Hvordan endte jeg egentlig her?

Jeg liker at ting går fort.

Jeg liker å få ting gjort, forandre ting, prøve noe nytt og helst gjøre ting litt annerledes enn alle andre.

Så det er kanskje litt ironisk at jeg endte opp med surdeig.

For samtidig som jeg selv liker fart, har jeg de siste årene begynt å slite litt med hvor fort alt rundt oss skal gå.

Alt skal bli enklere, raskere, smartere og mer effektivt. Alt skal være nytt og innovativt. Helst en forbedring fra det som var i går.

Og mye av det er sikkert bra.

Men jeg har begynt å spørre meg selv stadig oftere:

Blir det egentlig alltid bedre?

Det var omtrent midt oppi disse tankene at mamma kom på besøk fra Sveits.

Med seg på flyet hadde hun en surdeigsstarter.

Og helt ærlig: I starten bakte jeg mest fordi jeg hadde litt dårlig samvittighet. 😄

Hun hadde tross alt tatt seg bryet med å få denne levende greia gjennom en flyreise og helt opp til Norge. Da kunne jeg vel i det minste prøve å holde den i live en stund.

Så jeg bakte ett brød.

Så to.

Så fire.

Fire brød ble etter hvert litt voldsomt for meg og Sofie å spise alene, så naboer og venner begynte å få brød.

De likte dem.

Så jeg fortsatte.

Og da begynte problemet.

Jeg har nemlig en tendens til å bli veldig interessert i ting når jeg først blir interessert.

Jeg prøvde. Feilet. Endret noe. Prøvde igjen. Leste. Testet. Feilet på nye måter.

Og et eller annet sted der gikk det vel over fra å være en liten hobby til en vei uten særlig god returmulighet.

Det jeg likte med bakingen var egentlig hvor enkelt det kunne være.

Ikke nødvendigvis enkelt å gjøre bra – det fant jeg ganske fort ut.

Men enkelt i prinsippet.

Gode råvarer. Noen regler. Gjøre ting ordentlig. Ikke ta snarveier.

Og kanskje viktigst:

Tid.

Du kan gjøre mye for å styre en surdeig, men du kan ikke diskutere med den til den blir ferdig fortere.

Den bryr seg ganske lite om kalenderen min.

Jeg tror det traff noe i meg akkurat da.

For mens jeg selv løp fortere og samtidig opplevde verden rundt meg som stadig raskere og mer komplisert, hadde jeg plutselig funnet noe som egentlig krevde det motsatte.

Etter hvert møttes alle disse tankene et sted.

Og jeg sa opp fulltidsjobben min.

For å starte et lite bakeri i Mesnali.

Helt logisk. 😄

Det ble starten på Ydmyk.

Resten holder jeg igjen til neste gang.