Når fikk vi det så travelt?

Jeg drømmer om en tid der tiden går litt saktere.

Å våkne uthvilt etter en god natts søvn. Stå opp, drikke et glass vann og lage meg en kaffe. Kanskje ta en tur på treningssenteret eller ut på en løpetur. Komme hjem, spise en god frokost, eller kanskje lunsj, og så starte dagen.

Høres fantastisk ut, ikke sant?

Men noen av dere har kanskje allerede lagt merke til at klokka fort har blitt tolv før jeg i det hele tatt har begynt på arbeidsdagen. 😁

Virkeligheten er som regel litt annerledes. Innen klokka er tolv, er jeg gjerne på min fjerde eller femte kaffe og gleder meg allerede til kvelden, når ting forhåpentligvis roer seg litt.

Men hvorfor har vi det egentlig så travelt? Hvorfor går tiden så fort? Og hvorfor er det alltid så mye vi skal rekke?

Det spør jeg meg selv om nesten hver morgen når jeg åpner øynene. Hehe.

Samtidig er det kanskje nettopp denne følelsen av at tiden flyr som har fått meg til å prøve (!) å gjøre noe annerledes.

For noen ting tar bare tid.

Vi kan ikke presse en løpetur på 60 minutter ned til 24 og forvente det samme. Vi kan ikke sove fem timer og forvente å være like uthvilte som etter ni. Og en suppe som ikke har fått nok tid på komfyren, er fortsatt kald.

Men det er ikke bare det. Noen ting blir faktisk bedre av å få tid.

Tenk bare på hvor spennende det var å vente på julaften som barn. Alle dagene med forventning før vi endelig fikk åpne gavene. Kanskje hadde det ikke vært fullt så magisk om vi bare kunne fått dem med en gang?

Eller en god gryte som får stå og putre i flere timer. Smakene får utvikle seg, og resultatet blir bedre nettopp fordi vi har gitt den tid.

Sånn er det også i bakeriet.

Et brød hos Ydmyk er en prosess som strekker seg over tre dager. Fra vi starter deigen, til brødet ligger ferdig stekt på benken. I løpet av den tiden får deigen utvikle smak, struktur og karakter. Ting som rett og slett ikke kan stresses frem.

Jeg synes egentlig det er en ganske fin tanke. At noe så enkelt som et brød får lov til å ta den tiden det trenger. Og at tiden ikke bare er noe vi venter på at skal gå, men noe som faktisk gjør brødet bedre.

Men tro meg, jeg har prøvd å effektivisere den prosessen også. Finne snarveier, spare noen timer her og noen minutter der.

Og noen ganger går det. Andre ganger må jeg bare innse at deigen ikke bryr seg særlig om hvor travel jeg har det.

Den trenger den tiden den trenger.

Og det er kanskje ganske bra.

For midt i alt som skal gjøres, minner bakingen meg på noe jeg stadig glemmer:

Ikke alt trenger å gå fort. Og noen ting blir faktisk bedre når de får ta tid.

Noen ganger må vi bare roe ned. Ta ett steg om gangen. La ting få utvikle seg i sitt eget tempo.

Det betyr ikke at jeg har blitt spesielt flink til det selv. Jeg svinger fortsatt mellom drømmen om en rolig hverdag og virkeligheten med alt som skal rekkes. Gjerne flere ganger om dagen.

Men det er fint å bli minnet på det innimellom.

Og kanskje er det nettopp det jeg liker så godt med å bake brød. At jeg, uansett hvor travelt jeg har det, ikke kan bestemme at tiden skal gå fortere.

Og at resultatet faktisk blir bedre når jeg lar være å prøve.

Heldigvis.

Hilsen
Adrian
Ydmyk